Prevensjon

Det finnes ulike prevensjonsmetoder som skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Man kan dele det i 2 grupper; hormonelle og ikke hormonelle.

Hormonelle Prevensjon:

Det er viktig å vite at ved de hormonelle metodene er man ikke beskyttet mot smitte. De bør derfor kun benyttes alene hvis kvinnen lever i et fast forhold. Kvinner uten fast partner anbefales kombinasjon med bruk av kondom.

Det er en gruppe kvinner som ikke kan bruke hormonelle prevensjon:

  • Du må ikke ha hatt blodpropp eller har økt risiko for å få det
  • Du må ikke ha en alvorlig lever / bukspyttkjertel sykdom
  • Du må ikke ha brystkreft eller andre kreftformer som er følsomme for østrogen
  • Du må ikke ha udiagnostiserte blødningsforstyrrelser
  • Du byr ikke ha migrene (med aura)
  • Du må ikke være over 35 år og hvis du røyker

P-Piller: P-piller inneholder hormoner som hemmer eggløsningen og på den måten hindrer graviditeten i å oppstå – dvs. det skjer ikke noen befruktning av kvinnens eggcelle med mannens sædcelle. P-piller er det mest anvendte prevensjonsmiddel i Norge.

Viktig:

– P-piller kun virker når du tar dem regelmessig – hver dag samme tid! 
– P-PILLER BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRBARE SYKDOMMER

Bivirkninger: som regel få og små. Noen vil ha uregelmessige blødninger i de første 3-6 måneder. Noen kvinner får økt tendens til hodepine, vektøkning, kvalme eller brystspenning, men det er meget sjeldent – vær oppmerksom på hva du spiser hvis vekten din stiger. Alvorlige bivirkninger som økt risiko for blodpropp eller brystkreft har tidligere vært i søkelyset, men det er ikke noe vitenskapelig belegg for dette ved bruken av lav-dose P-piller – dvs. det er ingen sikker sammenheng mellom så alvorlige lidelser og bruken av p-piller så ikke vær bekymret! 
Kvinner over 35 år, som er storrøykere, bør imidlertid rådføre seg med lege og nøye overveie om de skal stoppe med P-piller og i stedet velge et annet prevensjonsmiddel siden de da har økt risiko for blodpropp.
Forskning har vist at det ikke er en økt risiko for kreft i eggstokkene, livmoren eller i brystet ved bruk av p-piller.

P-piller og graviditet

Hvis du blir uønsket gravid med P-piller f.eks. hvis du har glemt pillen eller vært syk og kastet pillen opp uten å tenke over det, må du avgjøre med deg selv – om du vil fortsette graviditeten eller avbryte denne. 
Hvis du vil avbryte graviditeten er mulighetene enten – en angrepille hvis det skjer innen 2 døgn etter et ubeskyttet samleie – en medisinsk abort mellom 8.-10. graviditets uke, som imidlertid kun kan tilbys på spesielle sykehus – eller en provosert abort før 12. graviditets uke. 
Hvis du vil fortsette graviditeten, tar barnet ikke skade av at du har spist resten av P-pillene i pakken, fordi du ikke visste at du var gravid. Men som regel må man ta en ultralyd-skanning for å avgjøre graviditet-lengde og beregne termins dato.

  • Mini P-piller:

Den heter minipille fordi innholdet av hormon i pillene er lavere enn i andre piller. Faktisk inneholder den ikke østrogen. 
Den er litt mindre sikker enn P-piller selv når den tas etter retningslinjene. Sikkerheten er på høyde med spiralens sikkerhet. Du skal ta dem meget regelmessig og helst på samme tidspunkt hver dag for å unngå blødningsforstyrrelser og – ikke minst – for fortsatt å være sikker på virkningen.
Glemmer du en pille eller har dårlig mage med kvalme, oppkast eller diaré, risikerer du at pillene ikke virker. Da må du bruke en annen form for beskyttelse til neste menstruasjon inntrer. Mini P-piller er reseptpliktig.

MINI-PILLER BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER!

  • Hormon spiral

Spiral eller IUD som er en forkortelse av det engelske utrykket for spiralen: Intrauterine Device, en form for prevensjonsmidler som er et fremmedlegeme, og som plasseres i livmorhulen. Spiralen er en som liten plaststav slik at den akkurat fyller livmorhulen uten å sjenere. 

Spiral fines i 2 former: En det er viklet en kobbertråd rundt og har form som et 7-tall, en T eller en hestesko. Eller en som inneholder hormonet Levonorgestrel. Den vil skille ut litt kvinnelig hormon direkte i livmorhulen som en ekstra beskyttelse. 

Fordelen/ulemper av kobber spiral er at man kan bruke det når man ikke tåler noe form for hormoner. Ved kobber spiral får de fleste kvinner kraftigere menstruasjoner, og de varer lengre enn normalt. Mens fordelen ved hormon spiral er at man mister sin menstruasjon etter noe mdr. Hormon spiral kan giv uregelmessige blødninger i de første 3-6 mdr, derfor er det lurt å la den sitte inne i 3-6 måneder for at du skal kunne se hvordan du liker det over litt tid. Spiralen i seg selv giv ikke anledning for underlivsbetennelse. 

Spiralen mest brukte prevensjonsmiddel etter P-piller og kan sitte i livmor vanligvis i 5 år. Det trenges ikke noe opphold og man kan sette en nye spiral inn når du fjerne den gamle.

Hvem kan sette spiralen? 

Spiralen settes på plass hos en erfaren fastlege eller hos en gynekolog ved en gynekologisk undersøkelse. Selve prosedyren varer et øyeblikk, og kan ledsages av et kortvarig ubehag, en lett rie-aktig smerte i underlivet. Denne kan imidlertid minimaliseres om man ca. én time før inngrepet tar en smertestillende pille, som f.eks. 600 mg Ibuprofen eller 500 mg Naproxen, som er et smertestillende og betennelsesdempende preparat som virker godt mot smerter i livmoren. Spiral kan også settes i forbindelse med provosert abort på sykehuset.

De fleste leger /gynekologer har spiral på deres kontor, men du kan i forveien sjekke om de har spiral på klinikken. Hvis de har ikke så kan du får resept og kjøpe den på apoteket før du møter opp hos legen.

Hvor sikker er en spiral?

Mens P-piller anses for at være noe nær 100 prosent sikre, så når spiralen kun opp på 98-99 % sikkerhet. Når spiralen er på plass virker den med det samme, og den varer i ca. 5 år uten at det kreves spesiell kontroll.

Hvem egner spiralen seg mest til?

En spiral er best egnet til kvinner som tidligere har født barn eller at man er over 25 år. En spiral er ikke så godt egnet til kvinner som enda ikke har født da de ofte får hyppige rie-aktige underlivssmerter. Hos noen gir det imidlertid ingen problemer. Ca. 30% av norske kvinne bruker spiral.

Hva skal man være oppmerksom på?

Først og fremst er det viktig at du som spiralforbruker vet:

  1. SPIRAL BESKYTTER IKKE MOT SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER.
  2. Du må være oppmerksom på din kropps signaler med hensyn til en eventuell graviditet som kan forekomme hos 1-2 %. Hvis man blir uønsket gravid med en spiral, foretas en provosert abort med fjernelse av spiralen. Man har dessuten litt økt risiko for graviditet utenfor livmoren.

Ved blødningsforstyrrelser, uteblitt menstruasjon eller andre graviditetssymptomer som ømme bryster eller kvalme skal du alltid kontakte din lege.

  1. P-ring

En P-ring NuvaRing er en svært elastisk ring som ca er 5 cm i diameter. Den har samme effekt som p-piller, nemlig å forhindre graviditet.

 

Fordeler og ulemper ved bruk av P-ring:

Fordeler

Ulemper

Sikker

Bivirkninger

Regelmessige blødninger

Mulig nedsatt sex-lyst

Månedlig prevensjon

Beskytter ikke mot kjønnssykdommer

Mindre menstruasjonssmerter

Mulig ubehag for sexpartneren

Reduserer faren for eggstokkreft

Ikke egnet for kvinner over 35 og røykere

Reduserer sjansen for graviditet utenfor livmoren

Huske å ta ut ringen etter tre uker

Gunstig effekt på kviser

 

Halvparten av hormonene til P-Piller

 

Husk P-ring vil ikke forhindre seksuelle overførbare sykdommer.

Epilepsi og prevensjon

Selv om epilepsi opptrer omtrent like hyppig hos begge kjønn, oppstår det en del spesielle problemer hos kvinner med diagnosen. Dette er i forhold til pubertet, menstruasjon, prevensjon, seksualitet, graviditet samt overgangsalder. I denne brosjyren skal vi ta for oss noen av disse problemstillingene. 

Epilepsi er ikke én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på sykdommer og tilstander, som alle har det til felles at de har tendens til gjentatte epileptiske anfall. De fleste årsakene til epilepsi er et resultat av et komplisert samspill mellom mange forskjellige gener og ytre (miljømessige) påvirkninger. I de fleste tilfeller kjenner vi ikke den konkrete årsaken til hvorfor en person får epilepsi. 

Prevensjon 

Hvilke p-piller du kan bruke avhenger av hvilken type epilepsimedisin den enkelte får, og for noen er det tryggest å kombinere p-piller med kondom eller andre barriere metoder.

Noen epilepsimedisiner kan påvirke p-piller og andre prevensjonsmidler som inneholder hormoner. I tillegg kan andre epilepsimedisiner bli påvirket av hormonelle prevensjonsmidler. Det er et samspill mellom hormonene (østrogen og progesteron) og enkelte av medikamentene som kontrollerer anfallene. Nedbrytningen av hormonene i p-pillene kan skje raskere, og dette medfører dårligere beskyttelse mot graviditet.

Epilepsimedisiner som har denne virkningen kalles ofte leverenzym- induserende medisiner fordi leveren er det organet som bryter ned disse medisinene. Leverenzym-induserende medisiner er Karbamazepin (Tegretol, Trimonil), Fenytoin (Epinat, Fenytoin, Pro-Epaneutin), Fenobarbital (Fenemal), Primidone (Mysoline), og til en viss grad Okskarbazepin (Trileptal) og Topiramat over 200 mg pr dag (Topimax, Topiramat).Nylige undersøkelser har også gitt holdepunkter for at Lamotrigin (Lamictal) over 300 mg kan gi mulighet for redusert beskyttelse av p-piller.

Dersom man bruker leverenzyminduserende epilepsimedisiner, har man noe høyere sannsynlighet for uønsket graviditet om man bruker de vanligste lav-dose p-pillene (mindre enn 35 mikrogram østrogen). Det vil da være nødvendig med en p-pille med høyere østrogeninnhold (ofte 50 mikrogram; dette må det søkes spesielt om). Eventuelt kan man diskutere kombinasjon av to p-piller. For å være helt sikker er det også fornuftig å bruke annen type prevensjon, som kondom og pessar i tillegg, dersom du bruker et medikament som bryter ned p-piller raskere. Valproat (Orfiril), Lamotrigin (Lamictal) under 300 mg, Levetiracetam (Keppra), Pregabalin (Lyrica), Gabapentin (Neurontin) påvirker ikke effektiviteten til p-piller.

P-piller kan derimot senke konsentrasjonen av Lamotrigin (Lamictal), med fare for anfall, slik at det ofte vil være nødvendig å øke dosen av Lamotrigin. Denne effekten kommer fort, og man bør sjekke konsentrasjonen i blodet av Lamotrigin allerede et par uker etter oppstart av p-pille.

Hormonelle implantater som Levonorgestrel, som plasseres under huden, har man liten erfaring med for pasienter med epilepsi, men det er holdepunkter for at dette også gir for liten beskyttelse dersom du bruker leverinduserende medikamenter.

P-sprøyter med Medroxyprogesteron (Depo-Provera) er hormonelle injeksjoner som du sannsynligvis må ta med litt kortere mellomrom når du bruker disse medikamentene (f. eks med 10 i stedet for 12 ukers mellomrom).

Kan du selv merke at prevensjonen ikke virker? 

Gjennombruddsblødninger når man bruker hormonell prevensjon, for eksempel midt i syklus er et tegn på at man har eggløsning og at man kan bli gravid. Hvis man opplever dette bør alternativ prevensjon diskuteres med legen, og i alle fall bør man bruke kondom eller pessar i tillegg. Forskning har ikke kunnet fastslå at anfallshyppigheten endres ved bruk av hormonell prevensjon. Likevel er det noen kvinner som opplever økning av anfall, og noen får færre anfall.

Svangerskap og Epilepsi:

Det er en fordel om man planlegger graviditeten i god tid sammen med sin lege slik at man får den riktige epilepsimedisinen og i den riktige doseringen. Så snart man er sikker på at man er gravid, bør man kontakte sin nevrolog som behandler din epilepsi. Fastlegen vil henvise deg til svangerskapskontroll og fødsel på en fødeavdeling. Det anbefales at kvinner med epilepsi behandles på et sykehus hvor det er både fødeavdeling, nevrologiske avdeling og barneavdeling, slik at mor og barn sikres en tverrfaglig behandling.

Kvinner med epilepsi gjennomfører svangerskap og får friske barn i over 90 % av tilfellene (husk at det heller ikke hos kvinner uten epilepsi er det 100 % sjanse for friske barn). Denne prosentandelen øker dersom man har mulighet for å planlegge det i god tid i samråd med nevrolog, og gjøre eventuelle nødvendige endringer av medikamenter samt og starte med folsyre før svangerskapet.

Folsyre brukes for å forebygge misdannelser hos fosteret. Det anbefales at alle kvinner som planlegger svangerskap, eller ikke bruker trygg prevensjon, tar 0,4 mg folsyre før svangerskapet og i de tre første månedene. Kvinner som bruker Valproat og Karbamazepin anbefales å ta 4 eller 5 mg daglig i samme periode.

Særlig generaliserte anfall kan være farlige for fosteret, derfor er det viktig å følge opp sin medikasjon også i graviditeten. Dersom man har hatt god anfallskontroll før svangerskapet er det klart mindre risiko for anfall mens man er gravid.

På grunn av hormonelle forandringer i kroppen under svangerskap, kan konsentrasjonen av noen epilepsimedisiner (Lamotrigin (Lamictal) og Oxcarbazepin (Trileptal)) synke, og dermed gi fare for anfall. Blodprøver hvor man måler konsentrasjonen av epilepsimedisinen tas derfor under svangerskapet. Det kan ofte være nødvendig å øke dosen under svangerskapet.

Er du gravid og har epilepsi, er det lurt å ta en veiledning samtale med din gynekolog.

Ikke-hormonelle prevensjonsmidler

  • Naturmetodene

Metoden egner seg først og fremst i stabile parforhold og i stabil livssituasjon. Sikkerhet kan økes ved å bruke tilleggsprevensjon i de mest usikre periodene. Naturmetodene som kan brukes som prevensjon:

Avbrutt samleie, hvor mannen eller kvinnen hopper av før mannen får utløsning, har vært brukt i årtusener for å unngå graviditet. Denne metoden er ikke sikker.

Sikre perioder; Sikre perioder som prevensjon bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet. Det finnes flere måter å beregne sikre perioder. Mulighetene for å bli gravid er størst de siste fire til fem dager før eggløsning. Man kan også bli gravid i to til tre dager etter eggløsning.

Det betyr at man “er sikker” på å unngå graviditet dersom man ikke har samleie i perioden fra fire til fem dager før eggløsning til to til tre dager etter eggløsning.

Temperaturmåling: Tidspunkt for eggløsning kan bestemmes ved hjelp av å måle kroppstemperatur. Normalt vil temperaturen stige med cirka 0,5 grader ved eggløsning. Temperatur må måles før du står opp om morgenen.

Urintesting: Det finnes tester som kan kjøpes på apotek, hvor man kan bestemme tidspunkt for eggløsning ved påvising av hormoner i urin.

Fordel ved naturmetodene:

  • Helt uten bivirkninger.
  • Gratis dersom man bestemmer eggløsning ved kalender eller temperatur.

Ulemper:

  • Metoden er usikker.
  • Man kan aldri være helt sikker på når neste menstruasjon kommer, mange forhold kan virke inn på tidspunkt for eggløsning og menstruasjon.
  • Temperaturmålinger krever stor nøyaktighet og blir upålitelig ved forkjølelser og lignende.
  • Urintestingen er også forbundet med usikkerhet. Dette er også en kostbar metode.
  • Kobber spiral
  • Livmorinnlegg, også kalt spiral, legges inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen.
  • Spiral anses som en sikker prevensjonsmetode, og rundt tre av ti kvinner mellom 20 og 43 år benytter seg av spiral.
  • Det finnes to hovedtyper spiral, kobberspiral og hormonspiral(sistnevnte er en kombinasjon av spiral og hormonbehandling). Ulempen med kobberspiralen er at den ofte gir større menstruasjonsblødninger, og i noen tilfeller økte smerter. Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig, blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.
  • Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år, hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i fem år (Mirena®, Kyleena®) eller i tre år (Jaydess®, Levosert®) 
  • Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen. Den beskytter heller ikke mot overføring av smitte. Dette er grunnen til at denne prevensjonsmetoden først og fremst har blitt anbefalt til kvinner som allerede har fått barn, og som lever i et fast forhold. De senere årene er det både i Norge og i utlandet sett en sterkt økende bruk av spiral også til yngre kvinner, og til kvinner som ikke har født barn, denne metoden anbefales nå også til disse gruppene.
  • Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom
  • Kobberspiral er godt egnet som angreprevensjon når den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie. 
  • Kondom

Kondomet er en gummihylse som tres over penis før samleie. Ved sædutløsning samles sæden i kondomet. Burde være obligatorisk prevensjonsmetode ved partnerskifte eller tilfeldig sex, også dersom annen prevensjon benyttes.

Fordel ved bruk av kondom:

  • Enkel metode med høy sikkerhet ved riktig bruk
  • Er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer!
  • Ingen alvorlige bivirkninger

Ulemper:

  • Muligheter for feil bruk og derved nedsatt sikkerhet foreligger:
    • Dersom kondomet blir ripet opp av negler eller lignende ved på setting, tapes effekten
    • Kondomet kan gli av etter samleie når ereksjonen blir borte
  • Følsomheten på penis avtar noe
    • Dette kan være en fordel for de mange som plages av overfølsomhet og tidlig sædavgang
  • Kløe, svie eller irritasjon kan forekomme, men dette er uvanlig. Kan også være avhengig av hvilken type kondom som benyttes
  • I ammeperiode kan slimhinnene i skjeden være noe tørre, og kondombruk kan medføre ubehag. Dette kan omgås ved samtidig bruk av glidemiddel

Kondom har høy sikkerhet ved riktig bruk, og er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot smitte.

  • Pessar for Kvinner

Pessar er en ring av plast/gummi som blokkerer sædceller fra å nå frem til livmoren. Det har ikke like god sikkerhet som hormoner eller spiral.

  • Pessaret er en ring av plast/gummi med et segl over, som en skål
  • Pessaret plasseres i skjeden slik at ringen ligger tett an mot skjedeveggen. Seglet vil da blokkere forbindelsen videre oppover i skjeden mot livmorhalsen og livmorhulen
  • Virkningen blir med andre ord en mekanisk barriere slik at sædceller ikke kan nå fram til livmoren

Fordel ved pessar:

  • Helt uten alvorlige bivirkninger eller komplikasjoner
  • Heller ingen plager eller spesielle ubehag knyttet til bruken
  • Kan også brukes under amming

Ulemper:

  • Ikke så god sikkerhet som hormoner eller spiral
  • Det er viktig at pessaret settes riktig på plass
  • Krever planlegging, må settes inn før samleie, og det må ligge inne 6 timer etter bruk
  • Pessaret krever også stell og rengjøring
  • Flere størrelser. Må tilpasses hos lege eller jordmor

Anbefales benyttet sammen med sæddrepende krem for å øke sikkerheten. Den sæddrepende kremen kan for noen virke litt klebrig, og noen synes at kremen nedsetter følelsen

Husk at Pessar ikke beskytter mot kjønnssykdommer og den egner seg best i stabile parforhold

  • Sæddrepende krem

Midler som dreper eller nedsetter funksjonen til sædceller kalles spermicider. Alle sæddrepende midler som er på markedet i Norge inneholder det sæddrepende middelet nonoxynol-9. Av andre sæddrepende midler som finnes kan nevnes klorhexidin, Menfegol, D-Propanol og Oktoxylol. Laboratorieundersøkelser kan tyde på at Nonoxynol-9 ikke bare dreper sædceller, men også kan ha effekt overfor virus og bakterier. Dette er bakgrunnen for at middelet finnes på visse typer kondomer og anbefales brukt i tillegg til kondom ved “sikker” sex. At kvinner som bruker pessar har færre underlivsinfeksjoner enn andre, kan derfor henge sammen med bruk av slike sæddrepende midler.

Nonoxynol-9 fås som gelé og i stikkpilleform. Stikkpillene må få noe tid til å løse seg opp i skjeden før de er effektive. Preparatene er uforholdsmessig dyre, noe som gjør det vanskelig å anbefale dem uten forbehold.

Bivirkninger

En alvorlig ulempe ved Nonoxynol-9 er at stoffet kan tas opp i blodbanen. Det foreligger ingen undersøkelser som tyder på at stoffet har virkning på indre organer eller foster. Sikre bivirkninger av denne type er heller ikke rapportert. Ved hyppig bruk av sæddrepende midler sees ofte irritasjon av skjedeslimhinnen. Dette er noe som både kan føre til økt opptak av stoffet til blodbanen og reduksjon av en eventuell virus- eller bakteriedrepende effekt. Spesielt ved bruk av “p-pute”, som er innsatt med Nonoxynol-9, sees ofte irritasjon av slimhinnen i skjeden. Mange kvinner synes også at kondomer innsatt med sæddrepende midler svir og irriterer skjeden. Lett svie eller varmefølelse opptrer ofte ved bruk av sæddrepende gele/krem f.eks. ved pessarbruk, men dette skyldes som regel at midlene også inneholder sitronsyre som er helt ufarlig. Ingen sæddrepende midler skal brukes som prevensjonsmiddel, men alltid sammen med kondom eller pessar.