Før behandling med laser

Anti-virus-midler tas som foreskrevet. Enkelte skal ta forebyggende antibiotika før behandling. Skal man bare behandle områdene under eller rundt øynene er forebyggende antibiotika og anti-virus-midler normalt ikke nødvendig.

Etter behandling med laser

Etter behandlingen smøres huden inn med et tykt lag hvit vaselin. Det vil normalt sive vevsvæske fra det området som er behandlet og pasienten skal selv påføre nye lag med hvit vaselin hver 4-6. time. Vask hendene omhyggelig før salven påsmøres (slik at man ikke påfører huden bakterier).

Hevelse normalt

Ligg med hodet høyt for å redusere hevelse. Allerede 1 døgn etter behandlingen vil du utvikle en betydelig hevelse i ansiktet, noe som er helt normalt. Hevelsen vil være verst ca 2-3 dager etter en laserbehandling og deretter gradvis avta.

Røyking må ikke forekomme før huden er helet. Huden må ikke utsettes for direkte sollys den første 6-8 uker etter behandlingen. Kontroll på klinikken vil normalt være etter 3 mnd. Men man kan komme til kontroll i det første uke etter behandling dersom det behov for det. Det er dessuten viktig at du selv tar kontakt dersom noe unormalt skulle oppstå.

Hvilket komplikasjoner kan komme ved behandling?

Det er viktig å vite at CO2-laser skin-resurfacing er å sammenligne med en operasjon, og at det derfor er en risiko for komplikasjoner ved behandlingen. Risikoen for komplikasjoner er dog mindre enn ved tradisjonelle ansiktsløft, fordi man ved CO2-laser skin-resurfacing normalt kun går noen få millimeter ned i huden. Man kommer derfor ikke i nærheten av store blodkar eller nerver. Komplikasjoner med de nyeste laserne er heldigvis sjeldne når behandlingen utføres av erfarne spesialister. De vanligste bivirkning er at

• Rødme
• Smerter
• Pigmentforandringer
• Milier
• Infeksjon
• Arrdannelser
• Herpesvirus infeksjon

Rødme; Huden blir rød, og går over innen få uker, men hos få kan dette vil vedvare i uker eller måneder. Denne kan dog kamufleres med make-up når huden er helet.

Fortsetter huden å være veldig rød i mer enn et halvt år etter behandlingen, tyder det på at laserbehandlingen har gått for dypt og har medført en bestående rødme i huden. Dette kan enten oppleves som om man føler seg rød i hodet hele tiden, eller også som en tendens til at man lett rødmer ved den minste provokasjon som varme, kulde etc. Rødmen ledsages i de verste tilfellene av en brennende følelse i huden. Rødmen kan behandles med en spesiell laser, beregnet på kar. Denne kan fjerne rødmen uten risiko for arr.

Smerter; Smertegrader varierer fra pasient til pasient. De aller fleste merker ubehag, stikkende smerter og kraftig kløe de første dagene. Enkelte kan ha sterkere reaksjoner, med lengere varig smerte. Dette avtas som regel de første 7 dagene etter behandling. 

Pigmentforandringer; kan forekomme (både avblekning av hud samt pigmentflekker). Pigmentflekker kan ofte behandles ved hjelp av spesielle kremer.

Vedvarende pigmentforandringer i huden er sjeldne. Som tidligere beskrevet kan brune pigmentflekker forekomme etter behandlingen, men i 99% av alle tilfeller forsvinner det i løpet av et år. Kun hvis man er svært mørk kan det gi permanente problemer.

 Man skal derfor være meget påpasselig med å foreta en behandling på pasienter som er av midtøstlig, asiatisk eller afrikansk avstamning. Permanent depigmentering, dvs. nedsatt eller manglende farge i huden, er likeledes meget sjeldent. Det kan opptre hvis laserbehandlingen har gått meget dypt, slik at pigmentcellene som ligger i de nederste lag av overhuden er blitt ødelagt. Er huden vedvarende depigmenteret også etter at man har tatt sol, er det tegn på en permanent skade. Permanent depigmentering må ikke forveksles med det fenomen som ses ved personer som fra fødselen har en generell lys hud. Som ung har de ikke tålt solen og har derfor utviklet en permanent solskade i huden i form av en brunlig misfarging som feilaktig kan oppfattes som solbrun-het. Ved CO2-laser skin-resurfacing fjernes denne brunlige misfargingen og man får en jevn og naturlig hud.

Milier; Forekomst av små talgcyster (“Milier”) ses iblant, men forsvinner i regelen spontant uten behandling.

Infeksjon forårsaket både bakterier og virus kan forekomme og det er derfor av stor viktighet med faste kontroller samt at pasienten tar kontakt dersom noe unormalt skulle oppstå. Infeksjoner kan oppstå i de første dagene, men kan også opptre etter at huden er helet. For å motvirke infeksjoner behandles pasienten med antibiotika og antivirusmidler fra 48 timer før laserbehandlingen og i til sammen 5 dager.

Arrdannelser er heldigvis svært sjeldne og når de opptrer er det ofte som følge av infeksjoner som ikke har blitt behandlet korrekt.

Hvis alle hudlag forbrennes i forbindelse med laserbehandlingen, ødelegges hudens struktur permanent. Det dannes da arrvev, både i over- og underhuden. Arrvev kan være både tynt, såkalt atrofisk hud, eller fortykket læraktig, såkalt hypertrofisk hud. Antallet av talgkjertler og hårsekker er, foruten overhudens tykkelse, avgjørende for risikoen for arrdannelse. Overhuden på disse områdene stikker vesentlig dypere ned i underhuden og kan derfor fungere som øyer av celler, hvor ny hud kan vokse ut. Derfor er risiko for arrdannelse relativt liten ved behandling på kinnene og nesen selv om huden her ikke er særlig tykk.

Herpesvirus; Nesten 80% av alle voksne har på et tidspunkt i livet hatt forkjølelsessår. Forkjølelsessår skyldes infeksjon med herpesvirus. Det er karakteristisk for herpesvirus at om man en gang har hatt infeksjon, sitter den latent i kroppen og kan aktiveres til nytt utbrudd. Som regel aktiveres herpes av feber eller stress. CO2-laser skin-resurfacing kan også aktivere virus. Herpesutbrudd viser seg ved rødme og kløe som i løpet av noen timer utvikler seg til blærer og sår. For å forebygge et evt. herpesutbrudd får pasienten alltid en forebyggende behandling mot herpesvirus. (Valtrex 500 mg. dgl. i 10 dager) påbegynnes denne 2-3 dager før behandling og en uke etter behandlingen. Steril vaselin påsmøres huden etter operasjonen slik at den hele tiden holdes fuktig (4 – 8 ganger daglig).

Etter behandlingen

Like etter behandlingen ser huden meget glatt og fin ut med noe rødme. Som følge av varmepåvirkninger skjer en reaksjon i underhudens bindevev som gir en umiddelbar oppstramming og utflating av hudens rynker.

• Tilhelingsfase

De første dagene etter behandlingen reagerer huden med voldsom hevelse og væsking. Det dannes et gult fibrinbelegg. Det er viktig at huden de første dagene smøres flittig med steril vaselin 4 – 8 ganger daglig, samt et par ganger om natten. Huden må under ingen omstendighet tørke ut! Salven gir huden ro til å gro og forebygge smerter. Samtidig bidrar salven til å fjerne løse fibrin belegninger og skorper. Hvis huden tørker ut dannes det en hard gul skorpe, som dels lett sprekker så huden krakelerer. Skulle uttørking allikevel forekomme smøres et tykt lag salve på huden. I løpet av kort tid vil smertene og det harde skallet forsvinne. Såfremt huden holdes fet vil kun få ha bruk for smertestillende midler i tilhelingsfase. Skulle det derimot være nødvendig kan vanlig Paracet, Pinex etc. brukes i henhold til forskriftene på pakken. Etter 3-4 dager er som regel hevelsen betydelig redusert og de verste gule skorpene begynner å falle av. Huden vil fortsatt være sår så det er viktig å fortsette med steril vaselin slik at huden ikke tørker ut (ca.7dgr.). Først når huden er tilhelet og det gule fibrinbelegget og hevelsen er borte, kan alminnelige kremer brukes. Det er viktig at kremen er fet. Unngå kremer som er tilsatt parfyme, da det er en økt risiko for utvikling av allergi når huden er så tynn. Likeledes skal man unngå kremer som reklamerer med å være oppstrammende eller peelende, da de ofte inneholder stoffer som er lokalirriterende og derved forsinker tilhelingsprosessen. Vi anbefaler rød Apobase hudkrem i denne fasen.

• Modningsfase

Ca. 10-12 dager etter behandlingen har det dannet seg et fint tynt lag ny hud og hevelsen er stort sett borte. På dette stadiet kan man begynne å gå ut og gjenoppta sitt arbeid etc. Huden er fortsatt ømfintlig og skal beskyttes mot vær og vind. Unngå derfor frost eller soling. Bruk fortsatt rikelig med fuktighetskrem eventuelt med solfaktor. Det er viktig å lytte til huden. Føles den tørr, er det behov for mer fuktighetskrem.

Modningsfasen varer 4-6 uker. Først da er overhuden fullstendig tilhelet og har fått sin naturlige styrke tilbake. I modningsfasen kan man også merke at underhuden arbeider. Huden føles tykkere og fastere og det strammer når man bruker den. Det er tydeligst ved behandling rundt munnen. Det føles stramt f.eks. å gape høyt. Følelsen av at det strammer avtar i løpet av noen måneder, og er samtidig et godt mål for når man kan vurdere det endelige resultatet av behandlingen.

Kan man bruke Makeup etter behandlingen?

En fortsatt god hudpleie er viktig for at resultatet av behandlingen skal vare. Huden er meget sart de første månedene etter behandlingen. Man skal derfor være varsom når man renser huden for makeup. En mild rensekrem kan brukes forsiktig, evt. vann og mild såpe. Unngå rensetonic, da de inneholder alkohol som virker uttørrende på huden. Etter rensing brukes en god fuktighetskrem uten parfyme eller peelende/oppstrammende egenskaper.

Makeup kan brukes når den første tilhelingsfase er overstått og huden føles hel, som regel 8-14 dager etter behandlingen. I de første ukene er man primært opptatt av å kunne dekke den intense rødmen. Det gjøres lettest ved først å påføre huden fuktighetskremen evt. tilsatt solfaktor. La fuktighetskremen trenge godt inn i huden, ca. 10-15 min., før et dekke krem påføres. Etter hvert som huden vokser til og får sin gamle styrke tilbake, vil rødmen forsvinne og vanlig makeup kan igjen brukes. Man vil dog oppleve at det er behov for vesentlig mindre makeup enn tidligere, fordi huden har fått sin ungdoms glød tilbake.